CC-Vest
Her finner du en oversikt over våre brød:
Hansens Supergrov
Pris
kr. 39
Aktuelt
HELSEBRØD SUNDT OG GODT!
Prøv et av våre velsmakende helsebrød:
Hansens supergrov
Grovt speltbrød
Grovt solsikkespelt
Dansk grovbrød
Speltbrød mellomgrovt
Familiebrød
Prøv også hansens supergrove rundstykke og grovt speltrundstykke.
Baker Hansen har de senere årene utviklet nye brød til folk som er opptatt av helse. Hansens supergrov og Speltbrød er eksempler på dette. Dette er brød som har blitt veldig godt mottatt i markedet.
FINT
MELLOMGROVT
GROVT
EKSTRA GROVT
Brødet kroner et godt måltid heter det i et finsk ordtak.
I en rekke kulturer er brødet det grunnleggende næringsmiddelet.
Samtidig er brød noe mer enn det vi putter i munnen. Brødet har symbolsk og religiøs betydning, og er selve bindeleddet mellom himmelen og jorden. Ikke rart at forfatteren Henry Miller ba småfuglene om tilgivelse for det dårlige amerikanske brødet.
Historien om brødet er historien om kornet. Kornet er dyrbart. Dyrking av kornet var en forutsetning for fast bosetting. Kornet gjorde oss uavhengige av en omflakkende nomadetil-værelse. Her hjemme ble kornet kalt for gudslånet, eller rett og slett bare maten, så viktig var det.
Kornet tilhører grasfamilien, og noen kornarter som bygg, hvete og rug, hører til våre eldste kulturplanter.
Når natten kommer krypende og byen stilner, går bakeren på jobb. Som han har gjort i tusenvis av år.
I Baker Hansen starter det første skiftet kl. 23.00. Arbeidet utføres samvittig-hetsfullt av mennesker som vet hva de gjør og er stolte over tradisjonene de fører videre. Så kan byen våkne opp til duften av nybakt brød fra Baker Hansen, slik den har gjort siden 1861.
Åpnings tider:
Baker Hansen CC-Vest
Man - tir 10:00 - 20:00
Lørdag 09:00 - 18:00
Telefon 22 73 18 56
Grovt Speltbrød
Mellom Grovt Speltbrød
Grovt Solsikkespelt
Familiebrød
Horten Brød
Dobbelt Helkorn
Nordmarksbrød
Yoghurtbrød
Dansk Grovbrød
(kun torsdager)
Toastloff
Julekake
kr. 35
kr. 39
kr. 39
kr. 39
kr. 39
kr. 39
kr. 35
kr. 35
kr. 39
kr. 35
kr. 44
SPELT MEL
De siste årene har spelten fått en renessanse. Spelt er en opprinnelig og urgammel hvetesort.Allerede i yngre steinalder ble spelten dyrket av våre forfedre. Etter hvert som landbruket ble industrialisert, forsvant spelten.
De foredlede hvetesortene ga bedre utbytte. Når spelten nå vender tilbake, skyldes dette økt fokus på helse og at mange plages med matallergi og matintoleranse. Så har da også det moderne speltbrødet alle sine gode egenskaper i behold; naturlige vitaminer og god smak samt lang og naturlig holdbarhet. Mange tror at spelt ikke inneholder gluten. Det stemmer ikke, men spelt inneholder en annerledes type gluten som flere hveteallergikere tåler. Uansett så anbefaler vi ikke spelt til hvete- og glutenallergikere.
Brød og helse
Det er mange grunner til å spise brød, og spesielt grovt brød. Det smaker godt og er en viktig proteinkilde. Du får i deg næringsstoffer som jern, vitamin E og B, samt selen og sink. Det grove brødet inneholder mye kostfiber. Dette gjør at tykktarmen arbeider raskere og transporterer skadelige stoffer ut av kroppen. Fiber regulerer magen og motvirker forstoppelse. Et høyt inntak av fiber bidrar sannsynligvis til å forebygge livsstils sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Det har vært debatt rundt brød og ernæring de siste årene. Middelhavsmat med masse grønnsaker og olivenolje trekkes frem som forbilder på sunn og god mat. Mange kutter ned på brødspisingen fordi de tror at det ikke spises så mye brød og kornprodukter i sydligere strøk, men det stemmer ikke. 65 % av energiinntaket i middelhavslandene stammer fra brød og kornprodukter.
Den lave forekomsten av hjerte- og karsykdommer i middelhavslandene skyldes derfor ikke at de spiser mindre brød enn oss, men at de også spiser mye fisk, frukt og grønnsaker. Det understreker betydningen av et variert og sammensatt kosthold. Her har brødet sin rettmessige plass.
Kneippbrød
Sebastian Kneipp, heter mannen bak Kneippbrødet. Han var prest og selvlært naturlege i Bad Wörishofen ved München i Tyskland. Han ble født i Stephansried bei Ottobeuren på selveste 17. mai i 1821.
Etter en hard oppvekst i en fattig veverfamile, studerte han til prest mot sin fars utrykkelige vilje. Som praktiserende prest kom han naturlig nok ofte i kontakt med syke mennesker. Kneipp ville gjerne hjelpe sine sognebarn, ikke bare med det sjelelige, men også med det kroppslige.
Ved å prøve ut teorier og behandlinger på seg selv, sine venner og sognebarn, utviklet han sine egne behandlingsmåter. Kneipps legeprinsipper verdsettes også i dag. Kosthold, vann, legeplanter, mosjon og kunnskap er grunnpilarene.
Kosten skal bestå av mest mulig naturlige, uraffinerte matvarer, doserte Kneipp. For brødets vedkommende betød det; grovt, sammalt korn. Dette var i en tid hvor de fleste mente at jo finere og mer raffinert mat man spiste, jo sunnere måtte det være. Frukt og grønt var ”vomfyll” uten næringsverdi og sammalt mel var noe som de fattige måtte spise fordi de ikke hadde råd til fint mel.
Dr Kneipps råd om brødbaking ble ført hit til landet av Baker Hansen i Oslo. Hos Baker Hansen finnes fremdeles dr. Kneipps godkjennelse. Kneippbrødet ble fort kopiert av andre bakerier og det ble svært populært. I en tid var det klart ”matbrødet” for de fleste nordmenn og desidert Norges mest bakte brød. Etter hvert avviker det nok en hel del fra originalen, som nok var et brød med mer grovt mel i oppskriften. Så vidt en vet var det bare i Norge at navnet ”Kneippbrød” ble tatt i bruk. I Tyskland har navnet først i de senere årene dukket opp som varemerkebeskyttet betegnelse på spesialbrød og –mel.
Da Sebastian Kneipp døde 17. juni 1897, 76 år gammel, var det ikke noen penger igjen etter ham. Han hadde brukt alt han eide og hadde til å hjelpe andre. Han hadde bygd barnehjem, sykehjem, pleieanstalter osv… Men historien om en uvanlig mann og hans helbredelses-metoder lever videre. Den dag i dag kan man reise til Tyskland, til Bad Wörishofen og la seg behandle etter Kneipps metoder og prinsipper.
Sebastian Kneipp
Middelhavsbrød
kr. 39
Gardsspelt Speltbrød
kr. 39
Stenovnsbakt rugbrød
kr. 35
